ESG-rapportering

ESG-rapportering (Environmental, Social, and Governance) refererer til en form for bærekraftsrapportering der selskaper må redegjøre for sin påvirkning på miljø, samfunn, og styring. Dette har blitt stadig viktigere for både investorer og interessenter som ønsker å forstå en bedrifts langsiktige verdiskaping, risikoer, og ansvar. 

bilde buss - Klikk for stort bilde

Hvert skritt teller i det bærekraftige regnskapet

Ved å jobbe med verktøyene i AKT Bedrift-verktøykassen, kan dette være med på å påvirke din bedrifts ESG-rapportering. 

De fleste av oss ser arbeidsreisen som en daglig rutine – vi skal til og fra jobb. Men de ansattes jobbreise representerer faktisk både en mulighet og et potensial.

Det er en mulighet til å ta enkle, konkrete grep i en travel hverdag som kan ha en positiv innvirkning på miljø og klima. Det er også et potensial for å skape en mer miljøvennlig arbeidsplass, der et fokus på medarbeidernes reisevaner kan bidra til virksomhetens bærekraftige regnskap.

Medarbeidernes grønne reisevaner teller med

Når bedriften din engasjerer seg i medarbeidernes reisevaner og jobber for at de blir grønnere, kan dette inkluderes i det bærekraftige regnskapet.

For eksempel kan dette gjelde indirekte utslipp under GhG-protokollens Scope 3 punkt 7, som handler om reduksjon av indirekte utslipp gjennom påvirkning av ansattes reiseradferd.

Eller det kan skje når virksomheten din jobber for å øke graden av samkjøring som på ulik måte kan integreres med eksisterende kollektivtransport. Dette påvirker "S"-et i ESG (miljø, samfunn og selskapsstyring), som følger europeiske standarder for ESG-rapportering knyttet til påvirkning av lokalsamfunn.

Hva ESG-rapportering innebærer:

  • Environmental (Miljø): Dekker selskapets påvirkning på naturen, som karbonavtrykk, energibruk, vannforbruk, avfallshåndtering, og klimaendringstiltak.
  • Social (Sosialt): Handler om hvordan selskapet forholder seg til sine ansatte, kunder, lokalsamfunn og leverandører. Dette inkluderer arbeidsforhold, helse og sikkerhet, mangfold, menneskerettigheter, og samfunnsengasjement.
  • Governance (Styring): Fokus på selskapets ledelse, eierskap, etiske retningslinjer, internkontroll, lønnspolitikk, og åpenhet om korrupsjon og bestikkelser.

Hvordan bedrifter må forholde seg til ESG-rapportering:

  • Lovpålagt rapportering: I Europa må store selskaper overholde kravene i EUs ikke-finansielle rapporteringsdirektiv (NFRD), og i 2024 trer Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i kraft, som vil utvide disse kravene.
  • Standardisering: Selskaper kan følge rammeverk som Global Reporting Initiative (GRI), Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), og SASB (Sustainability Accounting Standards Board) for å strukturere sin ESG-rapportering.
  • Transparens og ansvar: ESG-rapporteringen blir brukt av investorer til å vurdere bærekraftig investering, og av interessenter for å holde selskaper ansvarlige for sin sosiale og miljømessige påvirkning.

Ressurser og nettsteder for mer informasjon om ESG-rapportering: